Puls og varme, hjertelag og handlekraft

- Jeg har ikke lyst til å gjøre det, tenker Peter. - Når vi ikke har noen slave til denne skittjobben, kan vel en av de yngste disiplene stille opp?

Skal det bli et festmåltid her i kveld, bør vi så absolutt få skylt av de skitne beina først, som skikk og bruk er. Kanskje Natanael - eller Filip?

Men hva i all verden! Nå tar Han av seg klærne. Binder det store håndkleet rundt seg. Tømmer vann i fatet. Begynner å vaske føttene våre! Han - Mesteren! Det går bare ikke an!

- Jeg har fått all makt, tenker Jesus. - Jeg er utgått fra Gud. Jeg skal tilbake til Gud. Nå er timen kommet... Jeg vet de er svake. Peter skal fornekte. Judas skal forråde. De skal krangle om hvem som er størst. De skal sovne når jeg ber dem våke. De vil flykte når jeg trenger dem... Men jeg er glad i dem. Jeg vil elske dem til det siste. Jeg vil vise det ved å gjøre tjenerarbeidet. Jeg vil vaske føttene deres...

Så gnir hans hellige hender skitne hverdagsføtter som trenger lindring. Slavejobben.

To tusen år senere kan vi bare undre oss over denne merkelige Jesus. Han er så totalt annerledes. Kunne vi bare leve oss inn i denne overjordiske kjærligheten så den får vekke puls og tårer, varme, hjertelag og handlekraft!

Ordene får så dyp klangbunn når Mesteren sier: "Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre."

Elske som Jesus elsket: Han var ydmyk, ikke hovmodig. Underordnende, ikke full av krav. Tjenende, ikke sjefete. Trofast mot de troløse. Fri fra prestisje. Han viste godhet, selv når han ble krenket, tålmodighet overfor de uvettige. Bitterheten fikk ikke vokseplass i tankene hans. Ingen hevntanker fikk bo der.

Jo, budet er nytt - for oss som i ett og alt tenker så gammelt...

Joh 13:34