Vigslet til å høre Gud til
Og det lever videre i de nye bibeloversettelsene. Det gjengir noe Gud vil ha sagt. Da blir det ikke spørsmål om å like, men å lytte.
Å være verdslig er å være preget av tankegang og livsstil som hører verden til. Til enhver tid svever det i luften allment godtatte sannheter, normer ingen stiller spørsmål ved, uskrevne bud alle synes de må følge. Mye av det kan vi med fordel merke med etiketten verdslig.
Det motsatte er å leve hellig, det vil si frigjort fra verdens skikk og bruk, og innviet til et godt og hellig liv i tjeneste for Herren. Den som er vigslet for å høre Gud til, ønsker å følge de ti budene og de mange andre gode ordrene han har overlatt oss. Alt er gitt fordi Herren vil det aller beste for dem han har skapt.
Men hva skjer? Vi tar til oss det vi vil. Vi elsker å høre om Guds nåde. Vi lovpriser hans mildhet, hjelp og kraft og gjør lett kristendom til en dempende salve mot alle livets sår.
Men nåden har et mål. Den vil oppdra oss til å bli mindre verdslige og mer hellige, til å avvise fristelsene og nedlegge veto mot gudløsheten i tankene, ordene og gjerningene våre.
Slik skriver apostelen Paulus: "For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker. Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er."
Apostelen ber oss slutte å tale mildt og nådig til synden i livet vårt. Det onde skal ikke møte mildhet, men fasthet. Den som har en såret samvittighet, derimot, og som bekjenner det mislykte, skal få lytte til Guds nåde, ordet om at Gud ikke blir trett av å tilgi.
Tit 2:11-12
