Forsvarsadvokaten er alltid til stede
Én av dem ble tatt til side av politiet. I den stille natten kunne jeg høre en ilter kjefting fra den ettersøkte, mens politifolkene dempet, men bestemt talte ham til rette. "Fordømte drittsekker!" brølte den unge. Jeg gjengir ikke mer, for vi er allerede på kanten av passende språkbruk i en andakt.
Fordømt? Fordømme? Flere ord som i dag nærmest er bann-ord, er egentlig bibelske begreper. Å fordømme betyr å avsi en fellende dom. Er jeg fordømt, så er jeg kjent skyldig.
Politifolkene var ikke nødvendigvis skyldige fordi en jypling fordømte dem.
Du er ikke uten videre ansvarlig om sladder og rykter har ødelagt ditt gode navn og rykte.
Kanskje er du overfølsom, slik at du fordømmer deg selv, enda ingen andre ville finne på å gjøre det.
Mange sliter mer med skyldfølelse enn vi makter å sette ord på. Vi føler oss dømt. Mange vet at de har grunn til å bli fordømt. Ikke bare i menneskers øyne. Samvittigheten sier nådeløst at vi faller igjennom innfor en høyere domstol.
Hva skal vi gjøre med skyldkastingen? Hva skal vi gjøre med samvittigheten, som fordømmer oss? Slike spørsmål kan knekke gleden og livsmotet.
Det er her evangeliet kommer inn. Bibelen tar på blodig alvor både synd og skyld, fordømmelse og soning, anklage og oppgjør.
Det var derfor Jesus ble et sonoffer. Han tok all vår skyld. Uten ham er vi fordømt. Men den som tror og tar imot Jesus som sin Frelser, blir frikjent for Gud, selv om han skulle bli tiltalt eller føle seg som en fordømt drittsekk.
Bibelen sier: "Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er oppstått, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss."
En levende Frelser ved Allmaktens høyre hånd, en alltid nærværende forsvarsadvokat. Kan vi ønske oss noe mer?
Rom 8:34
