Som om Jesus satt i den tomme stolen
-- Nei, men jeg skal fortelle deg om den stolen. Jeg har syntes at det var så vanskelig å be til Gud. Ikke kunne jeg knele, og hvis jeg lukket øyene, sovnet jeg lett. Og tankene fyker fort av sted, så det er vanskelig å konsentrere seg.
Men en god venn av meg sa at jeg burde få satt opp en stol slik, og så kunne jeg tenke meg at Jesus satt der. Dermed var det bare å snakke til ham som til en nær venn.
Det har jeg gjort. Derfor står stolen som den står. Nå synes jeg det er mye lettere å be.
En uke senere banket det på hos presten. Datteren til den syke brast ut i tårer:
- Far døde i går kveld. Jeg ante ikke at han var så syk. Han så ut til å sove så godt. Da jeg kom tilbake, var han død. Han lå akkurat som da jeg hadde forlatt ham, bortsett fra at han hadde lagt hånden sin på stolen som sto ved sengen. Kan du forstå hvorfor?
- Ja, det kan jeg forstå, sa presten...
Hendelsen peker på et vakkert ord i Salmenes bok:
"Jeg setter alltid Herren for meg. Han er ved min høyre hånd, jeg skal ikke rokkes."
Enten du er syk eller frisk, kan du følge dette gode forbildet. Sett Herren foran deg. Tenk deg at han er like nær deg som en god venn. Han er ved din høyre hånd. Så nær at du kan røre ved ham.
Den som på denne måten gjør Herren til sin nærmeste, skal ikke vippes av pinnen - ikke rokkes, som Skriften sies. I alle ting vil Herren følge deg med sin velsignelse og beskyttelse.
Sal 16:8
