Nådegaven til "å ta seg av"
Han var mannen med det store hjertet i urkirken. Da nesten alle de kristne var redde for den nyomvendte kristenforfølgeren Saulus, tok Barnabas seg av ham.
Hva innebærer å ta seg av? Barnabas viste det i forhold til Saulus: Han tok kontakt, ønsket velkommen, viste oppmerksomhet, var villig til å hjelpe med praktiske ting, presenterte ham og talte vel om ham overfor andre mennesker. Herrens bilde viser seg i mennesker som gjør noe så enkelt som dette i Jesu navn!
Barnabas er i atskillig tid framover en oppmuntrings-venn og en formaningsbror overfor Saulus. Mens de er i Antiokia, i en menighet med utrolig ulike mennesketyper, blir de to vennene tatt ut og innviet til misjonærtjenesten.
De starter opp i Barnabas sitt eget hjemland, øya Kypros. Den unge Johannes Markus, Barnabas' nevø, er med som hjelpesmann, men orker visst ikke mer etter reisen over Kypros.
Barnabas må ha vært en staselig kar, for i Lystra kalte de ham for Zevs - guden! Paulus kalles Hermes, for han snakket mest. De to misjonærene må sette folk kraftig på plass.
Jeg er glad i Barnabas. Han har nådegaven til "å ta seg av", spesielt de nye og de unge. Hvor dyrebar den gaven er - også i dag!
Apg 4:36-37. 9:27. Apg 13-15
