Hva er det farligste av alt?
Jo, alt dette er ille nok.
Men én fare tar Bibelen svært alvorlig, mens vi tar den ganske lettvint. Den faren er å gi etter for fristelsen til å gjøre noe ondt. I den såkalte yppersteprestlige bønnen ber Jesus for dem som tror:
"Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde."
Jesus er opptatt av at vi blir bevart. Da mener han noe mer enn det å bli tatt vare på eller bli beskyttet. Han mener at vi må stå imot fristelser og innflytelse fra den onde.
Fristelsene kommer i mange utgaver:
Lysten til å sladre, trangen til å ha.
Noen vil tenke på en kollega på kontoret, en mann eller kvinne som fantasien er begynt å leke med.
For en som stresser mer enn han har godt av, kan fristelsen være vinflasken i skapet.
For kvinnen som lenge har følt hun ikke strekker til, kan det være å bruke resepten enda en gang og få tak i de vanedannende pillene.
For den reisende kan fristelsen være pornokanalen på hotellrommet.
Eller fristelsen kan ligge mer på et indre plan, til å gjøre noe lumpent og hevne.
Det er ikke rett at du isolerer deg fra andre. Men en ting er viktig: At du isolerer deg fra fristelsene, og sier nei til synden.
Hvordan bli bevart som kristen i en verden som lokker med mange slags fristelser til å forlate Gud?
Det er neppe noe bedre svar enn dette: La Jesu navn, hans liv og gjerning og person, alt han er og står for, prege tankene dine og valgene dine.
Joh 17:15