- Ja, jeg er her, sa far
- Nei takk, sa mannen. - Vi vil dra hjem dit hun led, og stole på at Gud vil hjelpe oss.
Den kvelden gikk det lang tid før veslejenta sovnet. Sengen hennes ble satt tett inntil fars. Hun sa:
- Far, det er så mørkt, du er der, ikke sant, far?
Far la hånden på hodet hennes og sa: - Ja, jeg er her. Bare sov du.
Etter en stund sovnet hun. Men nå var det fars øyne som ble fylt av tårer:
- Å, himmelske Far, det er så mørkt, og hjertet mitt er overveldet av sorg. Men du er her, ikke sant, Far?
Midt i sorgen og tårene kjente han hvordan Gud kom med sin trygghet og fred.
Det er et stort privilegium å ha en god far. Mange har rike minner om hvordan de kunne få hjelp og støtte når livet floket seg til.
En god far her i verden er et godt bilde av vår himmelske Far. Alle gode farsforhold i naturen og menneskelivet speiler ham som elsker å høre fra barna sine.
Derfor ligger det sterke følelser av undring og takknemlighet når apostelen Paulus skriver:
"Derfor bøyer jeg da mine knær for Faderen, han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden."
Alt som kalles barn - i hele universet - kan med trygghet si: Gud vil være min rette far.
Det var Jesus Kristus som viste oss dette. Han kalte Gud for Far, og lærte oss å be: Fader Vår. Han sa at han ikke ønsket å etterlate oss farløse.
Derfor sier han til alle urolige barn:
- Ja, jeg er her.
Ef 3:14-15
