Det velmente nei til Jesus

Vi mennesker går lett utenom det vi synes er vanskelig og uforståelig. Vi tilpasser vår religion til det som er allment akseptert.

Peter mente det så godt da han sa til Jesus: Ikke dra til Jerusalem. Der venter en død som martyr. Det måtte da finnes en lettere og bedre vei? Peter sa det så velment: "Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg."

Men da ble Jesus skarp i tonen: "Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til."

Det hører mennesker til å være overfladiske. Det er typisk for oss å tenke kortsiktig.

Men Jesus visste at han var Guds forsoner. Han måtte dra til Jerusalem, tåle lidelsen fra folkets ledere, dø, og stå opp igjen. Denne oppgaven var Guds plan for Jesus.

Peter hadde gått i disippeltrening hos Jesus et par år. Han hadde bekjent så fint hvem Jesus er. Jesus var glad for det og ga ham navnet Peter - klippen. Men like etter ble den velmenende Peter et redskap for Satan.

Når vi gir etter for fristelsen til bare å leve for oss selv, da åpner vi en port for djevelen inn i våre liv. Han som er virksom i vantroens barn, kan i høy grad også være virksom i troens barn. Slike sannheter smaker ikke.

Mange prøver å kombinere det å leve for seg selv, med det å være religiøs. Men det går ikke når det gjelder sann kristendom. Å være disippel innebærer å gå Herrens vei, også når det koster.

Matt 16:22-23