Den varmhjertede kjole- og draktsyersken
Den har store, mørke, litt vemodige øyne, og lange øyenvipper.
Hun tenkte nok noe vakkert om sin datter, den moren som kalte den lille Tabita (gresk: Dorkas), som betyr hind eller gaselle. I havnebyen til Jerusalem, Joppe - nå Jaffa, fikk hun sitt bosted, den vakre frøken Rådyr.
Men hun var ikke bare vakker i det ytre. Kanskje Peter tenkte på Tabita da han skrev om kristne kvinner: Deres pryd skal ikke være den utvortes - hårfletninger og påhengte gullsmykker eller fine klær, men hjertets skjulte menneske, med den uforgjengelige prydelse - en mild og stille ånd, som er dyrebar for Gud.
Tabita var en slik beskjeden, umistelig sjel, en varm disippel, en trofast elev og etterfølger av Jesus. Det viste seg på to måter: Hun var rik på gode gjerninger, omtenksomme velgjerninger mot dem som trengte det. Joppe var en fiskerby. I slike byer har det alltid vært mange enker og farløse. Og så ga hun mange almisser, gaver i form av småsummer og klesplagg - uten å vente noe igjen.
Flittig med nål og tråd var hun. Ekspert på kjole- og draktsøm. Alle var imponert over de fine kjortlene og kappene Tabita sydde. Av de rike tok hun betaling, av de trengende fikk hun bare takk. Hun var rik i sin hellige tjeneste.
Men sykdommen kom til Tabita også, og døden innhentet henne fort. Venneflokken sendte straks bud på Peter, som de visste var i nabobyen Lydda.
Og Peter kommer, denne merkelige bønnens mann. Han stenger de sensasjonshungrige ute, kneler ned, ber inderlig og tar Tabita varsomt i hånden. Lys levende blir frøken Rådyr stilt fram for dem alle - vakrere enn noen gang. Herren ville ha henne enda noen år for å gjøre sin velsignelsesrike gjerning i den nødlidende byen Joppe. Menigheten var kanskje ennå for svak til å klare seg uten denne gode og edle sjel.
Joppe, det var her profeten Jonas flyktet fra sitt misjonærkall. Det var her Peter ble kalt til å døpe den første hedning. Trofaste frøken Rådyr er et forbilde for alle kvinner som arbeider for misjonen.
Apg 9:36-42
