En skatt større enn smaragdene
Sorte og hvite slaver bærer fram gullfat med alt det mest dyrebare. Men hva er det egentlig verdt? Skattmesteren finner ingen glede i alt han har makt over.
Det var kanskje en jødisk slavinne som hadde gitt skattmesteren hos dronning Kandake i Etiopia en bokrull med det merkelige budskapet om Israels Gud. Han hadde ikke kunne bli ferdig med det. Han lærte seg hebraisk. Med tillatelse fra dronningen dro han en dag den lange veien til Israel og Jerusalem for å tilbe og lære mer.
Jo, det var fint å være i Jerusalem. Der tok han avgjørelsen og gikk over til jødenes tro. Men ennå var så mye uklart. Mens han satt på sin vogn på vei hjem og passerte Gasa-området, leste han i en bokrull han kanskje hadde kjøpt i Jerusalem. Omtenksomt og grundig leste han.
Så hadde det merkelige skjedd. Diakonen Filip, evangelist og vekkelsestaler, hadde fått ordre om oppbrudd. Fra den rike vekkelsen i Samaria ble han bedt om å dra ned til det øde ørkenområdet i sør. Lydig mot Åndens ledelse hadde han holdt seg i nærheten av vognen. I rette øyeblikk blir han invitert til å sette seg ved siden av hoffmannen, som leser langfredagsteksten hos profeten Jesaja, kapittel 53, om Ham som blir ført bort som et får for å slaktes.
Nå er tiden kommet for et vitnesbyrd om hvem Jesus er. Filip griper anledningen. Her er alt lagt til rette. Kanskje sitter de sammen noen timer. Det ender opp med dåp i et stille vann.
Med ett er Filip blitt borte. Men hoffmannen savner ham ikke. Nå kan han dra sin vei med glede. Han har funnet Jesus, Messias som sin personlige Frelser.
Hvem vet om ikke dette var et første gjennombrudd for kristen innflytelse i Etiopia? Når Gud modner fram en åpenhet, og når en kristen er våken for Åndens ledelse, da kan de merkeligste ting skje. Da kan evangeliet bryte grenser og nå videre ut.
Finner Ånden deg og meg så mottakelige og lydige at vi er brukbare?
Apg 8:26-40
