Når Gud taler uten å bruke ord
Det blir så nærgående å lære om hvordan vi sier en hel del med øyne, ansiktsuttrykk, kroppsholdning, klær, avstand, tid, ting og mye mer.
Men om det ordløse språket er uhyre viktig, fungerer det egentlig ikke så klart likevel. Ofte blir det rett og slett tvetydig, som regel overfladisk, og ikke sjelden galt. Et førsteinntrykk kan bedra. Jeg tror jeg leser noe ut av et ansikt, men tar feil.
En salme i Bibelen peker på Guds tale uten ord: "Himlene forteller Guds ære, hvelvingen forkynner hans henders verk... Det er ikke tale, det lyder ingen ord, deres røst høres ikke."
Naturen og skaperverket er Guds non-verbale kommunikasjon. Det skapte forteller at Gud har sans for skjønnhet og regelmessighet. Han er stor og forutsigelig.
Derfor sier noen: - Jeg møter Gud i naturen. En tur i fjellet er min kirkegang.
Men en del sider ved naturen skremmer og gjør meg utrygg: Kometer, vulkanutbrudd, orkaner. Hvem er han som står bak alt - både av godt og ondt? Gir naturen klare svar?
Nei, det lyder ingen ord fra grantrærne. Himmelhvelvingens røst høres ikke. Derfor er naturen tvetydig når den forkynner uten ord.
Den klare åpenbaringen av Gud finner vi i Bibelen. Der taler Herren flerdimensjonalt, men entydig, - enkelt, men med en ufattelig dybde og høyde, for den som setter seg inn i hva han har på hjerte.
Stol ikke alltid på førsteinntrykket. Herrens vitnesbyrd i Ordet er fullkomment og trofast.
Sal 19:2-4
