Møt en oppriktig tviler

- Jeg er egentlig nokså usikker og redd! Bak fasaden hos de travle og vellykkede bor det svært ofte en hemmelig tvil, en plagende angst, en sårende smerte, en krenket samvittighet eller en frykt for det ukjente.

Vi ser bare rettsiden hos hverandre. På vrangen av den smilende elskverdigheten holdes noen usynlige tårer tilbake.

Et slikt gjennomsnittsmenneske trer fram i Bibelen. Han var kanskje vant til å bevare masken plettfri. Men det var dette fortvilte med gutten hans. Helt fra barndommen hadde han ikke vært seg selv. Snart var han stum. Snart frådende. Tenk om han var enten normal eller død! tenkte kanskje mannen, og skammet seg nok for at han kunne tenke slik.

Et kort møte med Jesus utfordrer det dypeste hos ham: Har du tro på Gud? Venter du at Jesus kan hjelpe? Har du egentlig bruk for ham?

"Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp min vantro!"

For et svar! Han visste ikke at vi kaller det tvil når noen vil tro, men ikke får det til. Vantro er ikke å ville tro. Han hadde sin egen bruk av ord.

Men det er da også helt likegyldig. For han var ekte og helhjertet. Jesus så hjelpeløsheten bak fasaden. Mannen sto fram for all verden med sin fortvilelse.

Da trådte Jesus til. Det ble noe nytt. Jesus kan og vil frelse der han virkelig blir invitert.

Tvilen er mer søvnløs og mer vond enn de trygge troende og de late vantro mener den er.

Men la ikke tvilen føre deg ned den trappen som fører til fortvilelse. Gå heller opp den trappen som fører til troen på Jesus Kristus.

Vend derfor dine tvil til spørsmål, vend dine spørsmål til bønner, vend dine bønner til Gud. Han tar imot deg.

Mark 9:24