Hun lærte seg kunsten å være stille
- Hva gjør du her? spurte presten, som var på besøk.
- Jeg lærer meg å være stille, svarte piken.
- Det var utmerket, sa presten, - de fleste har levd et langt liv og likevel ikke lært seg akkurat det!
Gud kan bruke mange slags midler for å lære oss hvor velsignet stillheten er. Da ildprofeten Elias trengte mot og kraft fra Gud, sendte Herren en serie med naturfenomener. Han brukte storm og jordskjelv for å få fram kontrastene. Men han åpenbarte seg ikke gjennom bråket.
"Etter jordskjelvet kom det en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille susen..." forteller Bibelen.
Det var som om Gud hvisket i den øredøvende stillheten. Han kom i en lyd av mild stillhet, som noen oversetter. Det høres ut som en selvmotsigelse: Lyd av stillhet? Men Gud trer så ofte fram i det svake.
Fra dagliglivet vet vi at den stille ytringen kan gjøre større inntrykk enn sterke brøl. Det kommer an på hva som sies. Den som har vandret med Gud noen år, har opplevd Guds tale når bråket i oss og rundt oss stilnet.
Gud vil si mye. Kanskje vi ikke hører fordi han ikke taler på den måten vi hadde ventet? Eller kanskje vi venter at han skal si noe helt nytt. Så vil han faktisk i en stille hvisking minne oss om noe vi allerede vet.
Vandre i Ånden. La ham lære deg å lytte etter lyden av den milde stillheten.
1Kong 19:12
