Viktigere enn å være en ener

I dag ser vi opp til kjendiser, artister, sjefer, fotballstjerner og lottovinnere. Debatten går blant annet om noen av dem bør få tjene hundre ganger så mye som oss andre. 

Enerne står ofte med undring og ser på sin egen suksess. Vel kan noen bli oppblåste som ballonger, men mange tynges av det ansvaret de har fått. 

I en krisetid i det gamle Israel hadde de en leder som het Serubabel. Fyrsten med det merkelige navnet skulle gå foran i gjenreisningen av landet. 

Var han et geni? Kanskje. Men Gud lærte ham å se på noe annet enn sine anlegg, sin makt og kraft. Evnene til å gjøre storverk som betyr noe, kommer ovenfra: 

"Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud." 

I evighetens perspektiv tar alt seg annerledes ut. Mange ballonger skal sprekke, kjendiser glemmes, genier falme. 

Storverk som blir stående, er inspirert av Guds Ånd. 

Serubabels hender satte i gang "på den lille begynnelses dag". Han sto på til verket var fullført. Herrens øyne for omkring over hele jorden og støttet kraftig ham som helhjertet bekjente seg til Gud. Ved Åndens hjelp lyktes han. 

Det viktigste er ikke å være en ener, men å preges av Guds Ånd, han som elsker å gjøre mye ut av det lille. 

Sak 4:6