Når Herrens høyre hånd velsigner
En troens lykkefugl sa: - Ting har lykkes for meg i søvne som andre ikke har oppnådd etter langvarig strev.
Men er det alltid slik? Hender det ikke at det tettes til og stopper opp, gleden slokner og alt mislykkes? Kan det ikke av og til synes som om alt er nytteløst?
Jesus møtte disiplene sine akkurat i en sånn situasjon. De var på fisketur.
Kaste garn var de eksperter i. Den dagen ble det ingen fangst.
"Han sa til dem: Kast garnet på høyre side av båten, så får dere fisk! De kastet det da ut, og nå maktet de ikke å trekke det opp, så mye fisk var det. Den disippel som Jesus elsket, sier da til Peter: Det er Herren!"
Det er en merkelig vending i situasjonen. Og jeg tygger litt på det der med høyre side. Hva kunne Jesus mene?
Da de gamle skulle velsigne, la de høyrehånden på hodet. "Din høyre hånd, Herre, er herlig i sin kraft," sang Moses i sin lovsang.
"Herrens høyre hånd gjør storverk," står det i Luthers yndlingssalme 118.
"Hans høyre hånd favner meg," sier bruden i Salomos Høysang.
Kristus selv har sete ved Majestetens høyre hånd i det høye, vitner Det nye testamente.
Overfladisk sett ser det meningsløst ut å kaste garnet ut på høyre side. Men i Skriftens rike billedspråk betyr det: Gjør din gjerning på Kristi befaling, i lydighet mot ham, under Hans velsignelse, der Hans høyre hånd er virksom.
Det kan bli en vending. Hans høyre hånd favner deg, gjør storverk og er herlig i sin kraft.
Sal 1:3. Joh 21:6-7. 2M 15:6. Sal 118:16. Høys 8:3. Heb 1:3
