Ned i det fortapte for å hente oss opp

Da følte han at han fikk en ny innsikt i denne lignelsen. Det var som han så Jesus i den fortapte sønnen. Han ble noe av en fortapt sønn for vår skyld. 

- Han forlot sin himmelske Fars hus, kom til et fremmed land, ga bort alt han hadde, vendte hjem til sin Fars hjem via et kors. Alt dette gjorde han, ikke som en opprørsk sønn, men som den lydige sønnen, utsendt for å bringe hjem alle Guds fortapte barn... Jesus er den fortapte sønn av den fortapte Far som ga vekk alt Far hadde betrodd ham, så jeg kunne bli som ham, og vende tilbake med ham til hans Fars hjem..., skriver Nouwen. 

Denne bevegelsen fra lysets rike, ned i vår fortapte virkelighet og tilbake igjen med et godt "bytte" blir skildret av Paulus i Filipperbrevet. Jesus var som Gud, men "han gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset. Derfor har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn..." 

Jesus steg ned og ble som en av oss. Han viste oss sin solidaritet. Men påskebudskapet er noe enda mer: Han led en stedfortredende død, døden på korset, for å sone for vår fortapte stilling. 

Vi må aldri bli ferdig med å undre oss, og takke... 

Fil 2:7-9