Korrektivet til våre meninger om Gud
Da pleide Buttrick å komme med dette avvæpnende svaret: "Sitt ned og fortell meg hva slags Gud du ikke tror på. Antakelig tror ikke jeg heller på den guden."
Og så ville han snakke om Jesus, korrektivet til alle våre antakelser om Gud.
Ja, hvordan er Gud? Han er den samme i Det gamle og i Det nye testamente. Han taler gjennom apostler og profeter. Men han har åpenbart seg aller klarest i sin egen Sønn. Og Sønnen viser sitt sanne jeg helt usminket og fullstendig realistisk i påskebegivenhetene.
Men Skriften har mange forbilder på det som skulle skje i påsken. Ett av dem er de dramatiske hendingene da Israelsfolket ble ført ut fra slavekårene i Egypt, for tre-fire tusen år siden.
Farao trengte jødene som slaver til alle sine store byggeprosjekter. Men Gud ville føre dem til løftets land. De mange plagene over Egypt ble hardere og hardere. Til slutt ble paktens folk varslet om at Gud ville ta livet av alle førstefødte. Men den som strøk offerblod på dørkarmene, ville bli skånet.
"For Herren vil gå gjennom landet... og når han ser blodet... skal han gå forbi den døren og ikke la ødeleggeren slippe inn..."
Blodet er et dramatisk forbilde på Jesu blod, uttømt på korset, soningens blod for alle våre synder. Når ødeleggeren ser Sønnens dyrebare blod på de utvalgtes dører, går han like forbi.
Hvilken Gud tror vi på? Han som er annerledes? Han er i alle fall høyt hevet over våre tanker. Han handlet i en tidløs pedagogikk der han vandret mellom trass og tro, smerte og glede, kamp og seier. Han er et korrektiv til alt vi ville finne på å tro av oss selv...
2M 12:23
