Guds egen gjerning blir stående
Han sa noe i den retningen, "synseren" eller "eksperten" jeg hørte med et halvt øre i radioen.
Nei, skal ikke moderne mennesker få tro på Gud på en ny måte, i en mer tilpasset og moteriktig form? Er vi ikke nå så opplyste at vi må kunne legge til side de mytologiske forestillingene fra urgamle tider?
Slik spør mange.
Det er ikke noe nytt at folk har følt påskebudskapet anstøtelig. Allerede i urkirkens tid reagerte både jøder og hedninger kraftig på den forkynnelsen den kristne sekten bar fram. Kravet om en modernisering og tilpasning er kommet igjen og igjen opp gjennom historien.
Men den kristne menighet har alltid sett på Bibelen som eneste kilde og norm for tro og innsikt. Den Hellige Skrift er en enhet. Om sine store gjerninger til frelse sier Herren:
"Jeg, jeg er Herren, og foruten meg er det ingen frelser. Jeg er den som forutsa dette, jeg frelste og jeg kunngjorde det... Dere er mine vitner... Jeg gjør en gjerning, og hvem gjør den ugjort?"
Gud har gjort en gjerning som blir stående. Han har forutsagt den, han har utført den, og han kunngjør den. Nå taler gjerningen i kraft av sin egen tyngde.
Den Hellige Skrift bærer sitt vitnesbyrd. Den vanlige historien kan ikke motsi hva som har skjedd. Mennesker av alle folkeslag bærer videre nyheten om Guds frelse.
Jesus døde på korset som Guds offerlam. Han er verdens frelser og forsoner.
Etter tre dager sto han opp av graven som en seierrik forløper til det evige liv.
Guds gjerning på Guds måte blir stående.
Jes 43:11-13
