Det som hendte meg...
Ga du det som en stiloppgave til skoleelever, kom de kanskje med betroelsene sine. Alle har én begivenhet, ett forhold, én side ved livet som ruver i ettertankens kammer. Kanskje er det en sorg, en urett som ble begått, en skjebne vi ikke hadde ventet, en smerte vi ikke så lett kommer over.
Apostelen Paulus hadde også noe spesielt i tankene da han skrev brev til de kristne i Filippi. De politiske myndighetene holdt ham fengslet - uten noen skikkelig grunn. Og i menigheten i Rom var det noen som gjorde noe vondt mot ham og "føyde trengsler til hans lenker", som han sier det.
Hvordan møter vi "det som har hendt meg"? Da kommer vi inn på holdninger. Og her er Paulus et forbilde for alle som vil følge i Jesu spor. Apostelen skriver:
"Jeg vil at dere skal vite, brødre, at det som har hendt meg, heller har ført til framgang for evangeliet..."
At Paulus satt i fengsel, førte faktisk til framgang for evangeliet. Vakten som var lenket til ham dag og natt, var lenket til å høre evangeliet. Og nå hadde hele vaktstyrken fått høre om Jesus!
Og de som forkynte evangeliet, men i virkeligheten var hyklere med falske motiver, de forkynte likevel evangeliet! Og ordet gjør alltid sin virkning, selv om vitnene er uverdige, fremholdt Paulus overfor vennene som leste Filipperbrevet.
Så kunne han glede seg i fengselet. Gud vender det onde til det gode.
Problemene er muligheter. Den stengte døren forvandler seg til en åpning...
Kan du se noe positivt i det som har hendt deg?
Fil 1:12
