Den sterke røsten og hånden
Faren til gutten sto også der, med tro som et korthus: - Jeg tror! Hjelp min vantro! sa han - meget forståelig forresten.
Onde åndsmakter hadde vært på ferde og kjørt fram demonbesettelse, sykdom og funksjonshemming på én gang. Et barn ble herjet av det verste verden kan by.
Her er en av disse bibelske situasjonene som får oss til å fryse på ryggen, og som utfordrer til noe mer enn lunken, teologisk melkeblanding.
Hva er dette mer? Mesteren står der! Med kraft truer han den onde ånden, befaler ham å forsvinne, og det blir kruttduftende kamp.
Så løses det opp i de stillferdige ordene: "Men Jesus grep ham ved hånden og reiste ham opp, og han stod opp"
Jeg tror det er sant. Jeg tror på Ham som gjorde det. Jeg tror på Jesus-hånden og Jesus-røsten overfor realistisk virkelighet.
Herren blir så skinnende sterk overfor våre tvilsomme forsøk på å lage en mer markedsmessig tilpasset kristendom eller en sukkerglasert ideologi.
Jesus har en røst og et ord som setter i frihet. Han har en sterk hånd som reiser opp den fortvilte.
Derfor er det beste som kan hende våre hender, at Jesu hånd får hånd om vår hånd.
Mark 9:27
