Ikke PR-triks, men usminket sannhet
Det gjelder for eksempel sannhetene om Jesus. Han stammet fra Nasaret - den tids molboland.
Jesus forkynte ikke alltid vennlig og behagelig. Viktige bilder han brukte, har noe støtende ved seg: Åkets byrde, lidelsens beger, tjenestens vaskevannsfat, henrettelsens kors. Noen vil pynte på alt dette og gjøre Jesus til en hyggelig Sokrates.
Likevel trekker Jesus sterkt på oss. Så sterkt at Dostojevski kunne si: "Hvis noen beviste for meg at Kristus var utenfor sannheten... så ville jeg heller foretrekke Kristus framfor sannheten."
Dostojevski trenger ikke velge. Bibelen sier at Kristus er sannheten. Derfor kan vi stå på apostelen Paulus' trygge skuldre når han sier:
"Heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds ansikt til alle menneskers samvittighet... vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus som Herre."
- Det dummeste med Jesus er de som går tett i hælene på ham, sa en kritiker.
Ja, hadde vi bare gått tett etter ham! Men få kristne gjør dessverre det. Og de kristne er nå heller ikke kristendommen. Vi framhever ikke oss selv, men Kristus.
Jesus møtte aldri en sykdom han ikke kunne helbrede, en skade han ikke kunne rette opp, en demon han ikke kunne drive ut.
Men han møtte skeptikere han ikke klarte å overbevise og syndere han ikke fikk til å vende om.
Slik står han sterk og svak som sannheten og ber deg for Guds ansikt å følge det du innerst inne vet med deg selv...
2 Kor 4:2-5