En kvinne snudde historien
Her er et folk som bor spredt for seg selv blant alle andre folk ... det høver ikke for kongen å tåle dem ... la det bli gitt skriftlig ordre om å utrydde dem.
(Mordekai sa til Ester:) Om du tier stille i denne tid, så vil det nok komme utfrielse og redning for jødene fra et annet sted ... Og hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne at du har fått dronningverdigheten?
På den tredje dagen kledde Ester seg i kongelig skrud og stilte seg ... midt for kongens hus. Da nå kongen så dronning Ester stå i gården, fant hun nåde for hans øyne. Kongen rakte ut gullstaven som han hadde i hånden, mot Ester.
Da svarte dronning Ester: Har jeg funnet nåde for dine øyne, konge, og synes det kongen godt, så la meg få beholde livet, det er min bønn, og la mitt folk få beholde livet, det er mitt ønske!
Ester 2,17; 3,1. 8–9; 4,14; 5,1–2; 7,3
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Ester var usedvanlig vakker og ble utvalgt til dronning i det store perserriket.
Men da en ond mann, Haman, fikk kongen til å true alle jøder med utryddelse, viste Ester at hun også hadde en indre skjønnhet.
Fosterfaren hennes minte om at hun kanskje nettopp for denne anledningen hadde fått en mulighet som ingen andre hadde – til å gå i forbønn for folket sitt.
Ester fant nåde for kongens øyne. Og den som risikerer livet for å berge andre, finner velvilje hos Herren.
Slik fant Kristus selv nåde hos Gud og ble en forbeder for oss alle.
Ester var en fattig jente som ble utvalgt av Gud i sin tid. Da hun var lydig mot kallet, fikk hun berge et helt folk.
Hun ble hjulpet og ble til hjelp.
