Daniel og løvene
... at de skulle hente Daniel og kaste ham i løvehulen. Og kongen ... sa til Daniel: Din Gud, som du stadig dyrker – måtte han frelse deg!
Tidlig om morgenen, så snart det lysnet, stod kongen opp og skyndte seg til løvehulen. Da han kom nær til hulen, ropte han på Daniel med sorgfull røst ... Daniel, du den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig dyrker, maktet å frelse deg fra løvene?
Da svarte Daniel: Kongen leve evig! Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noen skade. For jeg er funnet uskyldig for ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
Kongen ble da overmåte glad og befalte at Daniel skulle dras opp av hulen. Og da Daniel var dratt opp av hulen, fantes det ingen skade på ham, fordi han hadde trodd på sin Gud.
Dan 6,14–24
(Teksten fortsetter under bildet)

Daniel ville fortsette som han alltid hadde gjort, med å be til himmelens Gud.
Maktsyke herskere har stadig prøvd å vinne menneskers sjeler og åndelige lojalitet.
Daniel nektet. Onde mennesker anga ham, og Daniel ble kastet i en hule med sultne løver.
Gud gjorde det tegnet at Daniel kom uskadd gjennom prøven. Og kongen selv, som ble tilbedt, men neppe følte seg som noen Gud, ble overbevist av Daniels konsekvente livsstil og sterke tro.
Noen får overleve de største prøvelser. Andre opplever at utgangen av det hele blir døden, kanskje en vond og meningsløs død.
Når de setter sin lit til Jesus Kristus og den himmelske Far, blir døden i alle fall en overgang til Guds egen herlighet.
Den som tror, skal ikke bli til skamme.