Jeg er et bønnebarn:
Min mor delte evangeliet med meg. Jeg mente på den tiden bestemt at kirken bare var for gamle og syke. Himmelen var noe for framtida som jeg ikke ville tenke på... jeg tenkte mest på å tilbringe mest mulig tid i casinoet (forts)
Flere i min familie ba innstendig om at jeg burde gå i kirken og begynne å tro på Jesus. For at ikke min mor skulle bli så såret, gikk jeg. Takk til Gud. Jeg fikk bekjenne min synd og tok imot Jesus. Der og da viet jeg mitt liv til tjeneste for Gud.
