Hvem har falt blant røvere?
Hvem var samaritanen? Den fremmede, fra et folk som ble sett ned på – en ukjent og brysom person. Jesus snur opp ned på alt når han lar samaritanen leve i samsvar med loven og barmhjertigheten. Den fremmede kunne ikke tenke seg å svikte mannen som var falt blant røvere.
Å være barmhjertig er å ligne på Gud. Samaritanen viste sann frykt for Gud og sann kjærlighet til Gud.
Presten og levitten, de profesjonelle gudsdyrkerne, dro kaldt forbi. Kanskje de var redde for å bli slått ned, de også. Eller at de skulle bli regnet som urene, hvis de rørte ved en død. Eller de var rett og slett likegyldige.
Jesus har neppe noe ønske om at vi skal forakte religiøse ledere. Men han vil at vi skal kjenne oss igjen, enten vi har den ene eller andre posisjonen. Vi skal speile oss i lovens egentlige mening, slik at vi innrømmer at vi har et kaldt hjerte, og at vi drives til å ta imot Guds nåde og barmhjertighet.
Samaritanen er hovedpersonen i lignelsen. Han er et bilde på Jesus selv. Han var foraktet og utstøtt av det gode selskap. Men nettopp han er Guds egen Sønn i denne verden. Han er barmhjertig på samme måten som Far i himmelen er barmhjertig.
Gjennom lignelsen vil Jesus få den lovkyndige til å stille et annet spørsmål: Hvordan kan jeg selv bli hjulpet? Jeg er jo selv falt blant røvere. Synden har slått meg ned så jeg ligger halvdød. Jeg trenger en som viser inderlig medfølelse med meg. Jeg trenger å komme til et trygt sted der jeg kan få pleie.
Når Jesus får reddet oss fra elendigheten blant røverne, kan vi gå av sted og vise barmhjertighet, vi også. Vi får som samaritanen et åpent blikk, et varmt hjerte og en hjelpsom hånd. «Vi elsker fordi han elsket oss først.» (1 Joh 4,19)
