Debatten inni hodet
Jeg er på siden av det Paulus egentlig snakker om her, men jeg stoppet ved dette at samvittighet og tanker både anklager og forsvarer. For sånn kan det være i hodet mitt, på én gang. Denne evinnelige debatten fram og tilbake, der jeg skal være så flink og se en sak fra flere sider, helst alle. Men det ender med at jeg går i ring, blir forvirret og glemmer meg selv oppi det hele. Jeg anklager meg selv og forsvarer andre.
Da er det godt at Gud er større enn hjertet mitt og vet alt. Sammen med Ham kan jeg stoppe opp og vurdere disse tankene. Når Han kaster lys over saken, er det lettere å se hvilke tanker jeg skal legge vekk og hvilke jeg skal holde fast ved. Han vil at jeg skal ta meg selv på alvor i relasjonen med både Ham og min neste. Da kan debatten avsluttes (Luk.10,27; Fil.4,6-7; 1.Joh.3,19-20).
Kanskje du også strever med dette kaoset i hodet av og til? Med tanker og følelser som både anklager og forsvarer, og så vet du ikke fram og tilbake til slutt. Jeg vil oppmuntre deg til å gå til Gud med det, kanskje også dele det med noen, slik at du kan få hjelp til å rydde i det. Ikke bare avvise alt, ikke ta imot alt, men å legge noe til sides og ta med seg det som er rett. Det er både viktig og gjør godt, mener jeg.
Av Eli Fuglestad.
TFT 866.
