Gullbjellene som forkynner evangeliet
Lyden som er nevnt her, den kom fra mange små gullbjeller rundt den nedre kanten, som klinget når Aron beveget seg (v. 33-34). De minnet Gud på at øverstepresten hadde lov til å komme og derfor ikke skulle dø. Og for folket som ventet utenfor var lyden en bekreftelse på at soningsofferet var godtatt og de tilgitt. Derfor lyttet de ivrig etter lyden av øversteprestens kjortel, og derfor var nok folk urolige da Sakarja drøyde på grunn av englebesøket (Luk.1,21).
Jesus er vår øversteprest som gikk inn i helligdommen med offeret sitt, og det ble godtatt! Han kom levende ut av grava igjen! Vi er tilgitt! Evangeliets budskap klinger like nydelig som gullbjeller, for den som lytter. Nå er Jesus i Guds Himmel, det sanne Tabernaklet, men Han skal komme tilbake derfra og hente oss, forteller Bibelen (Matt. 28,6; Joh.14,1-3; Hebr. 8,2; 9,24-28). La oss lytte etter lyden av Hans trinn, som det står i en sang! La oss lytte etter gullbjellene!
Ja, og den lyden er kanskje ikke like lett å høre i all støyen i verden. Men jeg syns jeg hører det litt, eller hører et gjenklang i alle fall, når jeg hører om folk som blir frelst, når jeg hører om evangeliet som går fram i verden, når jeg hører om forvandlede liv og når jeg merker at Gud er virksom i mitt liv. Og vi vet at Jesus sa, at Han kom snart. La oss være oppmerksomme og vente med forventning!
Av Eli Fuglestad.
TFT 798.
