Sakramentene - Dåp og tro må vi ikke skille

Når to mennesker gifter seg sier presten at mann og kone har blitt til et ektepar. Det som Gud har sammenføyd skal mennesker ikke skille. Noe hører sammen og kan ikke skilles uten at begge deler opphører å være det som det var tenkt å være. Du kan altså ikke være ektemann uten å være gift. Du kan heller ikke være brud uten å ha en å gifte deg med. Ekteskap uten ektefolk eksisterer ikke. Du kan heller ikke gifte deg med deg selv.

Nå handler ikke denne andakten om ekteskap og giftemål, men om dåp. Men på samme måte som ekteskap og ektefolk hører sammen, kan heller ikke tro og dåp skille lag. De hører sammen. Å bli døpt uten å leve i troen, blir meningsløst. Heller ikke kan man bare tro uten å bli døpt til Jesus Kristus.

Det var Jesus selv som innstiftet den kristne dåpen. Misjonsbefalingen i Matteus kap. 28 er samtidig også en dåpsbefaling: «Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» (Matt. 28,18-20).

Jesus ber oss gjøre disipler gjennom å døpe mennesker. Jeg tror at dåpen er et sakrament, et nådemiddel som gir meg Guds usynlige nåde. Videre sier Jesus at den som er døpt til Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn skal bli lært opp i den kristne tro. Vi som er døpt til Jesus trenger å lære å holde alt det han har befalt oss.

«Lære å holde ...»
I den koselige småbyen ligger to kirker ikke mange hundre meter fra hverandre. I den ene kirken praktiserer de barnedåp, mens de i den andre kun døper mennesker som først har bekjent den kristne tro. Men begge menighetene tar dette med trosopplæring på alvor.

Når presten døper babyen, gjør han det også fordi han vet at menigheten kan tilby trosopplæring. Gjennom arbeidet i kirken og på bedehuset får barnet tilbud om dåpsskole, 4-årsbok, søndagsskole, Yngres m.m. Samtidig er familien som bar barnet til dåp sitt fadderansvar bevisst. Mamma og pappa ber daglig for barnet. De leser fra barnebibelen og synger kristne godnattsanger. Når barnet blir større sendes det på barnelag, leirer og bibelgrupper for ungdommene. På denne måten viser familien at tro og dåp hører sammen. Barnet som ble Jesu disippel ved dåpen, blir lært opp i den kristne forsakelse og tro det ble døpt til.

Ungdommen i den andre menigheten valgte å bli døpt som 15-åring. Hele livet har han vokst opp i et kristent hjem. Her lærte han å bli glad i bibelfortellingene. Trosopplæringen i hjemmet og menigheten førte ham fram til en personlig tro før han ble døpt. Men også etter dåpen trenger han fortsatt å vokse i tro. Trosopplæring er ikke bare aktiviteter for barn i alderen 0-18 år. Også voksne trenger stadig påfyll av kristen kunnskap for å vokse i kjennskap til Gud.

Sakrament
Du har kanskje hørt begrepet «sakrament» før. Det kommer fra latinsk og betyr «noe hellig». I den kristne tro snakker vi av og til om sakramentene, eller nådemidlene om du vil. Et sakrament, et nådemiddel er et synlig middel som gir oss Guds usynlige nåde.

I en luthersk kristendomsforståelse tenker vi at dåp er et sakrament. Vi tror at Guds ord og dåpen kan skape tro og gjøre et menneske kristent. Sakramentene er ord vi kan se. Gjennom nådemidlene Guds ord, dåp og nattverd vil Gud si oss noe.

Hvem kan tro?
Tro og dåp hører sammen. Noen vil kanskje innvende at barn ikke kan tro. De forstår ikke det de hører og kan slik sett ikke tro på hva Bibelen sier. Vel, jeg tror det kommer an på hva vi mener når vi sier «tro». Hvis «tro» først og fremst er en kunnskap vi skal forstå, så kan det fort være mer enn barn som utelukkes fra troen. Jeg tror vi heller skal tenke at «tro» er en gave Gud gir. Når vi hører eller leser evangeliet om Jesus Kristus, kommer troen krypende inn øret og øynene. Tro er ikke noe jeg får til. Gud skaper troen i hjertet på den han vil.

Siden barnet ikke har en personlig tro i den betydning at det har sagt «ja» til evangeliet, blir det desto mer viktig at barnet har troende foreldre som lærer det opp i den kristne tro det er døpt til. Gjennom dåpen bærer foreldrene barnet fram til Jesus, akkurat slik vennene bar den lamme til Jesus, slik vi leser det i Matteus kap. 9.

Jesus har selv sagt at vi ikke skal hindre de små barn å bli båret til ham: «De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem. Men da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: La de små barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.» (Markus 10,13-14).

Dåp og tro hører uløselig sammen. Hvis ikke familie og menighet kan tilby opplæring i den kristne tro, mister barnedåpen sin legitimitet.

Den som velger å vente med å bli døpt til han eller hun er ungdom eller voksen, trenger også å bli opplært i den kristne tro gjennom barneårene, slik at han vet hva den kristne tro går ut på når han lar seg døpe som voksen.

Uansett i hvilken alder vi døpes, så står dåpen aldri alene. Selv for oss som tenker at dåpen er et sakrament som formidler Guds frelse, så må ikke dåpen bli en åndelig sovepute. Det hjelper lite på dommens dag å møte Gud med en dåpsattest hvis man resten av sitt liv ikke brydde seg med å leve i troen på Jesus. På denne måten er det ingen automatisk evig frelse i dåpen.

BB 075

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren.no