De vidunderlige ordene: Jeg vil
Det var ikke noe galt med lovene som sa at de spedalske måtte være isolert. Man visste noe om smitte. Men å få diagnosen spedalsk var ikke bare en diagnose. Det var sosialt sett en dødsstraff. De kunne ikke delta i samfunnslivet, de måtte bryte alle familiebånd. En fysisk lidelse var blitt til en åndelig sykdom, både for dem som var smittet, og for dem som satte loven ut i livet og jaget alle spedalske bort. De spedalske ble tomme innvendig av ensomhet og isolasjon, der de sto nederst på den sosiale rangstigen.
Den spedalske tok også en risiko. For han var forpliktet til å holde seg unna friske mennesker. Den spedalske risikerte vold og skuffelse i tillegg til at han var utstøtt, stinket og hadde ingen håp for fremtiden.
Den spedalske falt på kne for Jesus. Det gjør man til vanlig bare foran konger. Dermed viste han en stor respekt for Jesus.
«Om du vil, kan du gjøre meg ren,» sa han. Dette viser at han trodde på hva Jesus kunne gjøre.
Mesteren svarte med de vidunderlige ordene: «Jeg vil.» Jesus ville – og renset ham. «Jesus fikk inderlig medfølelse med ham, rakte ut hånden og rørte ved ham.» Jesus brakte seg selv stadig opp i vanskeligheter ved at han viste grenseløs kjærlighet. Men ingenting kunne stanse ham. Han hørte ropene fra de elendige. Ingen anstendig borger ville ha kontakt med en spedalsk. Men nå var den uhelbredelige blitt helbredet.
Ingen medisinsk kur fantes for å helbrede spedalske på den tiden, ingen kunne få følelsene tilbake i døende lemmer. Bare Kristi kraft kunne gjøre det. Mange i dag mangler tro og håp, de er døende i kropp og sjel. Jesus kan rense og helbrede.
Alle tider, alle land, alle fellesskap, alle religioner har sine spesielle spedalske. Det er dem vi er redde for, som setter oss i fare, som minner oss om våre egne svakheter, dem som vi ikke ønsker å se.
Det som er spedalsk i oss, kan bare helbredes av Den Hellige. Det kreves en guddommelig berøring, Guds hånd, som kan forvandle råtnende kjøtt til nyskapt hud og muskler.
