Jesus ser døden som en søvn
Mens Jesus og Jairus var på vei tilbake til hjemmet, kom noen og meldte at datteren allerede var død, så det var ikke nødvendig å bry Jesus mer.
Jesus avviste den dårlige nyheten at datteren allerede var død. Han fortsatte å gå, og da han kom fram, ba han alle de sørgende tie stille med klagesangene. «Piken er ikke død, hun sover,» sa han. Reaksjonen ble at de lo ham ut. Da utviste han dem. Var han sint? Nei, men de hadde ingen tro, og Jesus ville ikke ha dem der.
Så kom det vakre øyeblikket da han tok datteren ved hånden og sa: «Lille pike, jeg sier deg: Stå opp!» Han sa det på aramaisk, og de sterke ordene gjorde et så stort inntrykk at de ikke ble glemt. «Talita kumi» var ikke noe magisk mantra, men et ord kjærlige foreldre brukte når de vekket barna sine.
Loven forbød Jesus å røre ved en død. Men han gjorde det ulovlige for å gi henne livet tilbake. Så tenkte han praktisk: Gi henne noe å spise.
Helbredelsen av Jairus’ datter blir en slags halvprivat affære, knyttet til Messiashemmeligheten. Men den ble ikke hemmeligholdt.
Tre overraskelser: En fremtredende mann ber Jesus om hjelp. Mannen med stor autoritet opptrådte ydmykt. Jairus hadde tjenere. Han var rik. Han forhandler ikke om en løsning, han faller på sine knær og tigger.
Datteren døde. Jesus kunne ha sagt: Jeg er lei for det, jeg føler med dere. Men kunngjøringen av at piken var død, og hvordan Jesus avviser det, er den andre overraskelsen.
Den tredje overraskelsen er når han virkelig vekker henne opp. Dette er helt parallelt til hva Jesus gjorde med den unge gutten fra Nain. (Luk 7,11-17)
Det er en vidunderlig sannhet at Jesus ser på døden som en søvn. Du faller i søvn ett sted (på jorden) og ved Herrens kraft våkner du på et nytt sted (i himmelen). Det første piken fikk se, var Jesu omsorgsfulle ansikt. Jesus viser at døden ikke er livsfarlig. Døden er som en søvn. Etter at du dør, kommer en dag da du vil våkne opp.
Jesus sa: «Frykt ikke, bare tro!»
