Den stillferdige lydigheten

pixabay/Ben White

"Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt," Luk. 2, 4

Det er ikke mye Bibelen forteller om Josef. Han fikk et kall som få menn ønsker seg. Selv om han trodde på engelens ord, måtte han bære skammen over Marias, skal vi si "utenomekteskapelige", barn, en tung byrde for en mann som beskrives som rettskaffen, Matt. 1, 19. Da han vurderte å skille seg, antyder ordet på grunnteksten at grublingen innebar sterke, vanskelige følelser.

I tillegg ble Josef litt anonym. Sambygdingene kalte ham ikke ved navn, men de kalte ham "tømmermannen", Matt. 13, 55. Han blir presentert som "Marias mann", Matt. 1, 16. Og siste gang han nevnes, er når Jesus kaller Gud for Far, Luk. 2, 49. Og Bibelen forteller ikke en gang når Josef døde!

Men Josef var lydig. Lydig mot engelens befalinger, Matt. 1, 24; 2, 14 + 21, lojal mot Maria og en trofast far som virket i det stille. Det krever en spesiell mann for et slikt oppdrag. Og Gud fant Josef. Og hvis du er der, at du også har fått et oppdrag om å virke i det stille, så er der ikke så mye oppmerksomhet. Så skal du vite at Gud ser, og Gud fryder seg, og Han trenger veldig at den ene personen er på rett plass til rett tid og er villig. Der venter en stor velsignelse ut av det!

av Eli Fuglestad