Håp i mørket
Dette er velkjente og gode, trøsterike ord! Men kommer vi på at disse sterke ordene ble ytret av en mann som opplevde seg både glemt og knust av Gud? Han sier: "Han har drevet og ført meg inn i mørke uten lysning. Ja, mot meg har han vendt sin hånd hele dagen, gang på gang. Han bygde opp mot meg en mur av bitterhet og møye. Han murte meg inne, så jeg ikke slapp ut. Selv når jeg skrek og ropte om hjelp, lukket han øret for min bønn." (v. 2-8).
Også i dag finnes det mennesker som kjenner seg igjen i dette. De er i stor nød, men uansett hvor mye de ber, så virker det som om Gud har glemt dem og ikke bryr seg. Hvor er håpet? Hos nettopp den samme Gud! "Herren er god mot dem som venter på ham og søker ham." står det videre (v. 25). Han som rår over alt, er uansett vårt håp. Hans miskunn og barmhjertighet er ikke forbi! Så kan vi få ta med oss det i dag; Guds miskunn er ny hver morgen, og Hans trofasthet er stor. En dag vil vi se det!
av Eli Fuglestad
TFT371
