Takknemlig heller enn sparsommelig
Svein Anton Hansen, publ. 21.mars -22
Hvor mye skal vi som kristne bruke på Jesus, ofre til misjonen? Ville du valgt å bruke en årslønn på Guds Rike? Maria, søster til Marta og Lazarus, viste sin takknemlighet ved at hun brukte en årslønn på Jesus.
«Seks dager før påske kom så Jesus til Betania, der Lasarus bodde, han som Jesus hadde reist opp fra de døde. Der holdt de et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var en av dem som lå til bords sammen med ham. Maria tok da et pund ekte, meget kostbar nardus-salve og salvet Jesu føtter, og hun tørket hans føtter med sitt hår. Og huset ble fylt av salvens duft.» (Johannes 12,1-3)
Salven som Maria brukte kostet 300 denarer. En denar tilsvarte den gang en dagslønn. Å bruke en årslønn på Jesus, virker ikke det som sløsing? Vi kan menneskelig sett forstå disiplenes negative reaksjon på hva kvinnen gjør med den kostbare nardus-salven. Samtidig trenger vi å sette ting i riktig perspektiv. Jesus gav alt han hadde for oss. Gud, himmelens og jordens skaper, ga sin egen sønn for å dø på et kors. Jesus ga sitt liv for syndere som meg og deg.
Sett i lys av alt Faderen og Sønnen har gitt, kan vi aldri gi nok tilbake. Jesu soningsdød kan aldri måles i penger. Gud ber oss heller ikke yte det samme tilbake, noe vi aldri vil makte. Men, som en tilgitt synder, en som har fått og møtt nåde over nåde, ønsker jeg ikke å være sparsommelig med hva jeg gir tilbake til Gud.
Maria sin handling kan vi godt kalle for en kjærlighetsgjerning overfor Jesus. Muligens var hun ikke så flink med å uttrykke sine følelser med ord. Salvingen av Jesus ble hennes måte å tilbe ham på; vise hvor takknemlig hun var. Først handler Gud ved å gi sin sønn som en soning for våre synder. Tilbedelse uttrykker vår respons på Guds gave. Maria ofret mye på Jesus. Det kostet henne en årslønn. Jesus ofret alt for Maria. Det kostet ham ikke en årslønn, men livet. Verken Jesus eller Maria kjente til ordet sparsommelig.
TRV 367
