Fil 1, 2

Dette er en typisk innledning til Paulus sine brev. Det er kjennemerket hans (2. Tess. 3, 17-18). Vi finner det i alle brevene hans, og ofte avslutter han og med noe lignende. Det var mer enn noen høflige fraser. Det var viktig for Paulus med Jesu nåde!  

En ting er at Jesus sa at nåden var alt Paulus trengte (2. Kor. 12, 9). Men Paulus sine erfaringer bekrefta det; det var nåden som beskytta og holdt ham oppe. Det kan vi lese om flere plasser (2. Kor. 11, 23-33; Fil. 4, 11-13). Og Paulus forstod at de andre troende også trengte nåden mest av alt.  

I Titus står det at nåden gir frelse, og den oppdrar (2, 11-13). Det er nåde når vi tror. Det er nåden som hjelper oss til å være milde når vi helst vil ta igjen, når vi velsigner i stedet for å forbanne, når vi tilgir i stedet for å holde fast, når vi elsker i stedet for å forakte. Det er at vi blir stående i stedet for å gå under. Nåde, bare nåde! La den nåden få omslutte deg i dag og bær den med deg videre.

av Eli Fuglestad

TFT273