Omni - 2
Svein Anton Hansen, publ. 28.februar -22
Den første apostoliske trosartikkel går slik: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.» Som den evige og allmektige er Herren også den allvitende (latin: omniscient).
Den «allvitende» Gud innehar en ubegrenset tilgang til kunnskap. Det finnes ikke noe i universet, heller ikke i menneskers virkelighet som er ukjent eller skjult for Gud. Verken den mest fjerntliggende planet eller den minst hyggelige tanke kan skjules for den allmektige. Nettopp det siste kan virke skummelt for oss mennesker.
Men, i stedet kan den troende tenke på og takke Gud for hvor trygt og godt det er at ikke noe ved mitt liv kjennes som uviktig for himmelens og jordens skaper. Gud kjenner min fortid og min framtid, ja, han vet i minste detalj hvordan jeg har det hver eneste dag. Takk og lov for at Herren er allvitende!
Kong David uttrykker i Salmenes bok både frykten og tryggheten ved å tenke på at Herren kjenner hva som rører seg i kongens hjerte.
«Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt bortefra forstår du min tanke. Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier. For det er ikke et ord på min tunge – se, Herre, du vet det alt sammen.» (Salme 139,1-4)
«Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.» Denne trosbekjennelsen, også til en allvitende Gud, har kristne bekjent og framsagt gjennom 2000 år. Det vi bekjenner blir ikke sant fordi vi bekjenner det. Men fordi det er sant og virkelig, nettopp derfor bekjenner vi troen på en allvitende Gud som ser, kjenner, vet og forstår alt som skjer med oss.
TRV 361
