1. Peter 5, 7

Det interessante er at verset før handler om å ydmyke seg under Guds mektige hånd. I en engelsk oversettelse står disse to i samme setning. Altså at å ydmyke seg under Gud, er å kaste alle bekymringer på Ham. Hvordan henger det sammen?

Å ikke kaste, det vil si å ikke legge fram bekymringer for Ham og overlate dem til Ham, er faktisk å hevde at jeg selv er bedre i stand til å ta hånd om og ordne opp i bekymringene mine enn det Gud er. Jeg stiller meg i Guds sted. Det er ikke å ydmyke seg. Men å si: «Dette er for vanskelig eller for tungt for meg, dette må Du ta, Gud!» - det er å ydmyke seg. Så kan vi øve oss i å la uro og bekymringer bli liggende hos Gud. Ikke kaste dem på Ham som om det var en sprettball eller en tenniskamp. Vi kan få slenge fra oss den tunge byrden og gå videre uten, med løfte om at Han tar seg av sin sak. Som det står i Job: «Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham!» (35, 14). La oss derfor ydmyke oss og kaste fra oss all bekymring hos Ham, for Han har omsorg for oss. Og vi kan begynne i dag, her og nå, med det som ligger oss på hjertet.

av Eli Fuglestad

TFT260