Gapet mellom holdning og handling
Svein Anton Hansen, publ. 07.februar -22
Jeg er ganske overbevist om at følgende er en erfaring de fleste mennesker har gjort, ja, kanskje også gjør hver eneste dag: Vi ønsker så gjerne å gjøre noe godt, men tar oss enten i å ikke gjøre det vi tenker eller enda verre – gjøre det motsatte. Selv synes vi at vi preges av gode holdninger, men at veien derfra til handling ofte virker så lang og bratt. Gapet mellom holdning og handling synes derimot å være uoverstigelig.
Du ville, ønsket og mente så vel å besøke asylsøkerne som hadde flyttet inn i nabohuset, men fant tynne og skrøpelige unnskyldninger for å la være. Du hadde tenkt å finne fram mobilen for å ringe et ensomt menneske, men konkluderte at det nok passer bedre i morgen.
Eller kanskje enda verre; du har alltid ment at det å baktale en annen er noe av det simpleste vi kan gjøre. Men da du og noen andre begynte å snakke om en person du ikke synes så godt om, da ble det vanskelig å motstå fristelsen til å jekke ned den andre for å sette deg selv i et bedre lys.
Ja, slik kunne vi ha fortsatt. Dessverre kommer ingen av oss utenom denne fortvilte opplevelsen av et gap mellom den gode holdning og evnen og viljen til å gjennomføre det gode.
Apostelen Paulus har satt ord på denne erfaringen: «For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.» (Romerne 7,18-19).
Ja, faktisk går Paulus så langt som å innrømme: «Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde.» (v.21)
Men i alle dager – kan virkelig kristendom være så mørk og negativ på menneskehetens vegne? Jeg tror i alle fall apostelen her gir oss et realistisk bilde av hva som egentlig bor i dypet av menneskehjertet.
Og samtidig – Paulus stopper ikke kun ved denne sannheten. Like sant og sikkert er det at det en gang i tiden levde et menneske hvor det ikke fantes noe gap mellom holdning og handling. Jesus Kristus viste og levde ut sin guddommelige kjærlighetsholdning ved å ta valget å bli spikret til korset for våre synder. Hos frelseren var, er og forblir det alltid samsvar mellom den guddommelige holdning og den gode handling. Korset har bygget en bro over gapet mellom holdning og handling. Derfor – så lenge jeg befinner meg i Jesus Kristus, så finnes det ingen fordømmelse (Romerne 8,1).
TRV 355
