Den beste dagen å dø på
Å dø – ja, det vet vi alle at vi en dag skal. At jeg en dag ikke skal leve lengre, det møter meg som en ubehagelig og samtidig uunngåelig sannhet. Jeg vet at det skal skje, men heldigvis ikke når.
Noen vet sin dødsdag. Den som har fått en dødsdom får noen dager på forhånd vite dato for sin dødsdag. Hos flere av evangelistene kan vi lese om to røvere som ble korsfestet sammen med Jesus. De visste at de skulle dø, at denne fredagen skulle bli deres verste og siste dag. Men for den ene av røverne ble denne dagen den beste dagen å dø på.
«Røveren sa: Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike. Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!» (Lukas 23,42-43).
Denne røveren visste at straffen var fortjent. Dødsdømt og spikret til sitt kors kunne han høre ord fra Jesus om liv – evig liv. En skyldig røver ble hengende med selve frigjøreren ved sin side. Snart skulle han etterlate seg en død og forpint kropp, mens hans sjel skulle gå frelst og frigjort inn i Paradis, inn i himmelen.
Denne røverens lykke, midt i hans tragiske situasjon, ble at han døde i troen på selve Livgiveren, Jesus som selv hang døende ved hans side. Denne mørke og første langfredag, på Golgatahøyden i Jerusalem, skulle slik bli røverens beste dag å dø på.
Den andre røveren gikk fortapt inn i evigheten. Også han var så fysisk nær selve Livet – men likevel fortapt. Denne røveren døde i et evig mørke, med verdens Lys hengende ved hans side.
Jeg skal også en dag trekke mitt siste pust her på jord. For hver dag som går rykker min dødsdag ubarmhjertig en dag nærmere. Men jeg er klar til å dø. Uansett omstendigheter; sykdom, ulykke eller alderdom, så vil også min dødsdag være den beste dag å dø på. Hvorfor? For – Jesu soningsdød, den første langfredag, omslutter meg 365 dager i året, også min siste dag her på jord.
TRV 352
Svein Anton Hansen, Noreapastoren
