Meningsløst å dømme andre

For noen år siden var det mest kjente bibelordet blant folk Den lille Bibelen, om at så har Gud elsket verden at han ga sin sønn … Det mest kjente og brukte bibelordet nå, ifølge en nyere undersøkelse, er: Døm ikke. Mange mennesker føler seg dømt, og de avskyr alt som indirekte dømmer dem.

I samfunnet har vi lover, og skyldige mennesker må stå til rette for lovene. Den som lever et åndelig liv preget av loviskhet, blir dømmende. Men lever vi av Guds nåde, tilgivelse og barmhjertighet, blir det meningsløst å dømme andre.

«Hvor grisk er ikke et menneske etter å dømme,» skriver Søren Kierkegaard. «Men i samme minutt du dømmer et annet menneske, dømmer du deg selv. Ved å dømme en annen forplikter den dømmende sitt eget liv sterkere, utsetter seg for å bli sterkere kontrollert.»

Ordet om ikke å dømme er talt til disiplene. Jesus sier: La Guds barmhjertighet gå videre til andre. Guds nåde kommer ikke etter at vi har levert nok av fromme gjerninger. Vi får heller ikke nåden som takk for en hengiven tro. Nei, Gud kommer alltid først med sin miskunn.

Vi som tror, møtte Gud på den måten at han dømte oss ikke. Han tilga oss syndene våre. Åndelig forblindelse er å se på oss selv som skyldfrie, men vårt medmenneske som skyldig. Dette kalles selvrettferdighet.

Lærer jeg dybdene i ordet om skyld og tilgivelse, får jeg stadig bruk for Guds tilgivelse selv. Da blir det ikke bare teori at jeg er en synder som trenger nåde. Jeg ser bjelken i mitt eget øye.

Bildet av bjelken i øyet virker helt absurd. Hvem kan overleve med en stor trestokk i øyet? Nei, nettopp. Hva vi har å stå til ansvar for overfor Gud, er noe helt grotesk og dødelig. Undergangen kan bare Guds nåde hjelpe oss ut av.

Å gi er en velsignelse i Guds rike. Du er ikke fattig, slik de er som ikke kjenner Gud som Far. Det er saligere å gi enn å få. Det salige ved å gi er å rekke videre til andre av Guds barmhjertighet.

Flere episoder i serien