Salme 22, 10-11

Dette er fra ei salme av David, men det er samtidig Jesu salme også. Han siterte fra denne da Han hang på korset, og den er en profeti om nettopp døden på korset og oppstandelsen. I evangeliene kan vi lese tydelig hvordan Gud «dro ham fram fra mors liv», det vil si styrte omstendighetene rundt fødselen og var med fra starten av.

David skriver om å bli kastet på Herren, det høres jo litt rart ut.. Men hvis vi ser det i sammenheng med Salme 55 gir det mer mening: «Kast på Herren det som tynger deg, han vil sørge for deg.» (v. 23). Peter gjentar det i Nytestamentet (1. Pet. 5, 7). Og jeg vet ikke noen bedre måte å gjøre det på, enn ved å be (Fil. 4, 6). Når til og med Jesus trengte å bli kastet på Herren, hvor mye mer trenger ikke vi det? Jeg vil påstå at salige er dem som har noen som ber for seg, for de skal bli velsignet.

TFT 196

av Eli Fuglestad