På en mild måte løftet Jesus henne opp
Se hvor mildt han møter henne. Han kritiserer ikke fordi hun avbrøt ham. Han kritiserer ikke teologien hennes, at hun har overtroiske forestillinger. Han anklager ikke for at hun kommer til Jesus som siste mulighet. Han møter henne der hun er. Selv om han vet at helbredelsen kommer fra ham, gir han henne ros for hennes tro.
Hundrevis av mennesker trengte seg på rundt Jesus den dagen. Men han ble oppmerksom på én person, én nød, én berøring. Bare denne ene gangen kaller han en fremmed person for datter.
Jesus ble avbrutt mens han var på vei til noe annet. Men det som noen ville irritert seg over, så Jesus som en mulighet til å gjøre noe godt. Gang på gang ser vi nettopp det. Han vender avbrytelsene til velsignelser. Alt i denne fortellingen peker på en Jesus som er overmenneskelig stor og god.
Enkelte mennesker føler at de har mistet kontrollen over livet sitt. Men en kan ikke miste noe en aldri har hatt. Når noe blir helt galt, mister vi bare illusjonen at vi hadde kontroll. Vi mennesker må innse begrensningene våre. Vi kan ikke gå på sjøen, vi kan ikke fly. Vi kan ikke ha kontroll med hva som hender oss. Spørsmålet er hvordan vi reagerer når noe hender. Driver det oss til Jesus?
Sunn teologi er ikke opptatt av hva vi kan få fra Gud, men hvordan vi kan ære Gud. Vi skal ikke bruke Gud for våre egne formål. Men hva kan vi si? Kvinnen trodde hun kunne snike seg bakfra inn på Gud, få det hun ville, og forsvinne uten å ha blitt lagt merke til. Jesus tar seg ikke tid til å korrigere hennes teologi. Han lytter, gir ros og helbreder. Han fortjener all takk og ære.