Pinse - nå!
Av Terje Tønnessen, prest og forfatter.
Pinsedag er kommet!
Det norske ordet pinse
kommer fra gresk pentekoste,
som betyr den 50. dag (etter påskemorgen).
I Det gamle testamentet er det kornhøstens,
førstegrødens høytid og
minnedag for lovgivningen på Sinai.
Pinsen var for jødene en valfartsdag
opp til Jerusalem.
På den første kristne pinsefest
var det derfor mange Kristus-etterfølgere
som var samlet i byen,
sannsynligvis i templet og på tempelplassen.
Et guddommelig under skjer -- plutselig:
«Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd,
og de begynte å tale i andre tungemål
etter som Ånden ga dem å forkynne.»
(Apostlenes Gjerninger 2,4)
Et språkmirakel skjer,
og etter hvert skjønner de:
Evangeliet om Kristus skal spres
over hele verden, på alle språk.
Samlingen i Jerusalem blir en
utrustningsfest der nådegavene deles ut,
oppstandelseskraften blir merkbar,
det er historiens første misjonsstevne.
Enhetens, fellesskapets forsamling
er etablert, Kristus forener
alle nasjonaliteter, etnisiteter og språk.
Det skapes et forent evangeliseringssamfunn,
et solidaritetsfellesskap der de rike deler
med de fattige, der barna har samme verdi
som de voksne,
der utstøtte kan komme hjem,
falne reises opp,
bortgjemte bli funnet,
et fellesskap der tegn, under, helbredelser skjer,
der lovsangen og jubelen lyder,
der brødet brytes og frelsens beger løftes,
der godheten, rausheten, gjestfriheten
slippes løs.
Det er pinsefest på jord.
I Jerusalem. I Norge.
Kjære medvandrer:
Kom og bli med!
Nå starter festen.
Den er ikke bare for de andre.
Den er for deg.
LST120
