Pinse: Nå kan vi leve

Av Terje Tønnessen, prest og forfatter.

Den hellige pinsefest avslutter påsketiden.

Kristi sonofferdød på korset og Kristi
store og strålende oppstandelse påskemorgen
rammes inn av den glødende pinseild som tennes,
når Helligånden gjør jordens overflate ny.

Kirken springer pinsedag ut
i sin universalitet og apostolisitet.

Gud Helligånden avslører synden
i dens brutalitet og modernitet.

Dødens makt blir synlig,
djevelens forførelse åpenbar.

Mennesker døpes i Helligånd og ild,
de blir påsketidens nyrensede,
nyutsprungne, nyplukkede pinsevenner.
Kirkens universelle og apostoliske og
sakramentale fellesskap i Kristus stråler fram.

Kirken er, som Kristi kropp, det vakreste sakrament.
Brødet brytes for en ny verden.
Frelsens beger løftes i tilbedelse og takk.

Påsketidens jubel eksploderer
i pinsefestens kraftutsendelse.

Nå skal verden erobres.
Nå skal skakkjørte mennesker finne veien hjem. 
Nå skal den fortapte sønn og datter få komme hjem.
Til fest. Jubel. Lovsang.

Det skal kles opp. Det skal kjøpes inn.
Det skal spises og drikkes og festes.
Med nåde og i nåde og av nåde.

Av krystallklar skinnende nåde.

De sterke kjærlighetsvibrasjonene
skal merkes på kropp og sjel.

Pinsefestens utsendelsesglød inspirerer
til å leve et radikalt forpliktende og hengivent
liv for Kristus.

Kristuslivet skal leves ut i en universalitet
som sprenger alle grenser, i tid og rom,
mellom levende og døde.

Påskemorgen-seieren er så gjennomtrengende
i hele Guds univers at selv ikke døden skiller
et salig menneske fra Kristus.

Pinsens Hellige Ånd er som vannet og regnet
og luften og vinden.
Det risler og renner og røsker tak
og rusker opp.

Nå kan vi leve, vokse, fornyes, forfriskes.

Jordens overflate blir ny.
Språkgrenser brytes ned.

Når pinsens vind blåser på oss,
ser vi den korsfestede Frelser,
og vi kneler i tilbedelse.

Vi hører oppstandelsesbruset fra påskemorgen.
Vi jubler og gløder og danser og drikker av livets vann.

I overflod.
I dirrende forfriskende salighet
 

LST119