Jesus - mitt alt.

Av Terje Tønnessen, prest og forfatter.

Jeg har alltid vært fascinert av Jesus.
Jeg har beundret Ham,
tilbedt Ham, opphøyet Ham.

Han kan få seg til å si de utroligste ting.
Noen ganger bruker Han et språk
som rister i folk,
som ryster og røsker.

Han er sylskarp i formuleringene,
setter folk på plass
så de ikke skjønner noen ting.

I andre sammenhenger kan Han være så
oppsiktsvekkende empatisk og omsorgsfull
at folk måper og tenker at dette går da ikke an.

En gang Jesus var i hjembyen Nasaret
og underviste i den jødiske synagogen,
var reaksjonen fra folk flest denne:

«'Hvor har Han denne visdommen fra
og hvordan kan Han gjøre
slike mektige gjerninger?

Er Han ikke tømmermannens sønn?
Heter ikke Hans mor Maria
og Hans brødre Jakob og Josef
og Simon og Judas?
Og søstrene Hans,
bor de ikke her alle sammen?

Hvor har Han vel alt dette fra?'
Og de ble forarget og avviste Ham.»
(Matteus-evangeliet 13, 54-57).

Det er oppriktigheten,
ærligheten ved Jesus
som er så fin.

Han kan alt. Vet alt.
Ingenting er ukjent.
Han kjenner meg,
vet hvordan jeg føler, tenker,
hvorfor jeg blir lei meg,
begeistret, trist.

Derfor er Jesus min Frelser,
min beste venn, veileder, rådgiver,
sjelesørger, skriftefar, predikant, pastor,
hyrde, medvandrer, ja, mitt alt.

Uten Jesus hadde jeg ikke hatt noe.
Som holder i liv og i død.

Sammen med Jesus har jeg alt.