Apg 2, 44

Dette er fra menighetens skapelsesfortelling. Det står også at "Hele flokken var ett i hjerte og sinn, og ingen kalte det han eide for sitt eget; de hadde alt felles." (4, 32). Før fikk jeg hetta av dette; jeg så den dyrebare alenetida mi fordufte..

Men historien ligner på skapelsesberetningene i 1. Mos. 1 og 2. "De var nakne, både mannen og hans hustru, men de skammet seg ikke." (2, 25) Altså, de hadde alt felles og skjulte ingen ting. Men så kom løgnen inn, både i Paradis, men også i menigheten, og ødela idyllen.. (1. Mos. 3, 5 og Apg. 5, 2-3). Og det er der vi er nå.

Å tro at vi kan leve som i Paradis er en illusjon. Men vi kan strekke oss etter idealet! Være ærlige, dele med andre både av levd liv og av penger, velge å holde sammen på tross av ulikheter og feil og gi tilgivelse når vi trør feil - det hjelper et godt stykke på vei mot idealet!

av Eli Fuglestad

TFT177