Johannes 4. 14
Det vannet Jesus gir, er selvfølgelig ikke vann, men det er billedlig brukt om Helligånden. Det står at "Dette sa Han om den Ånd de som trodde på Ham, skulle få." (7, 39) Og grunnen til at man slutter å tørste, er fordi kilden ikke lenger vil være utenfor oss, men inni oss! For det står at "Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann." (7, 38). Alltid med, alltid tilstede, alltid nok!
Hvilken tørst er det snakk om da? Egentlig alt som mennesket kan hungre og lengte etter. Lindring av både fysiske, psykiske behov, emosjonelle, eksistensielle og åndelige behov. Verden med alt sitt er som en ørken, den har ikke i seg det som trengs for egentlig å dekke våre behov. Uansett hvor du leter blant mennesker, vil du aldri bli fullt tilfredsstilt. Det er kun èn kilde, dypest sett!
I Jesaja 58 står det så fint at "Herren skal alltid lede deg og mette deg i det tørre land. Han skal gi deg nye krefter, så du blir lik en vannrik hage, ja, som et kildevell der vannet aldri svikter." (v. 11). La oss søke til Kilden, til Jesus!
