Fornuftigst å være ateist?
Av Terje Tønnessen, prest og forfatter.
Den intellektuelle verden er sammensatt.
Noen mener at hvis man skal være rasjonell,
vitenskapelig oppdatert og
fornuftsmessig oppegående,
må man være ateist,
i det minste agnostiker.
Man kan da ikke tro på noe som ikke
kan vitenskapelig bevises og dokumenteres?
Andre sier: Jo, det kan man.
Tro og intellektuell ærlighet hører sammen.
Da apostelen Paulus diskuterte med
epikureiske og stoiske filosofer
på Areopagos i Aten, skjedde dette:
«Da de hørte om oppstandelse fra de døde,
gjorde noen narr av ham, men andre sa:
‘Vi vil gjerne høre deg tale mer om dette
en annen gang.’»
(Apostelgjerningene 17,32)
Den akademiske eliten ble delt i to.
Det er den også i våre dager.
Jeg tilhører nok ingen elite
verken i den ene eller annen betydning,
men jeg er utrolig stolt av å ha en tro som
har holdt i gode og vonde dager i mange år.
Det er en tro jeg deler med de
fattigste av de fattige
og med mottakere av Nobelpriser,
med de aller minste av de små
og de aller største av de store,
med analfabeter og presidenter,
med fattige fiskere og professorer
på Harvard og Oxford,
med ungdom med Downs syndrom
og de beste fotballspillere som fins.
Med millioner av jublende Kristus-bekjennere
sier jeg med apostelen Peter:
«Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far,
Han som i sin rike miskunn har født oss på ny
og gitt oss et levende håp
ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde!»
(1 Petersbrev 1,3)
Det er sant.
Jesus lever!
Det er stort.
Jesus triumferer.
Det er utrolig meningsfylt.
Jesus frelser.
Lovet i all evighet være Han
som har gjort og snart skal gjøre alle ting nye!
