PÅSKE: DEN ENESTE
Av Terje Tønnessen, prest og forfatter.
Kristi kors er verdens eneste redning.
Det hellige offersted bar den eneste uskyldige.
På det hellige høyalter på Golgata
døde den eneste som er født og har levd uten synd.
Kristus var og er og blir det guddommelige offer,
i katastrofenes og krisenes
og oppløsningenes og ondskapens verden.
Faderen ofrer Sønnen i en flammende kjærlighet og med en personlig lidenskap
for menneskehetens frelse.
Han som ble født av den velsignede
jomfru Maria, som et lite barn,
og som samtidig var all verdens Gud,
Han dør synderens død og
smadres til korset i alles sted.
Han som fra evighet av er Gud av Gud,
lys av lys, sann Gud av den sanne Gud,
blør på et tre,
som romerne brukte til å ta livet
av foraktede kriminelle.
Kristus dør offerdøden og solidaritetsdøden, kjærlighetsdøden og lidelsesdøden.
Mens kosmos er inne i sin dypeste
eksistensielle krise, og himmel og jord
skjelver og englene tilber,
spikres den ene uskyldige til korset.
Hammerslagene høres over hele verden.
Det bankes på korset og på himmelens port.
Porten er stengt.
Derfor bankes det på korset.
For at noen skal åpne.
Porten.
Porten til livets land.
Derfor gjør mange kristne «korsets tegn».
Med ytre symboler og kroppsspråk
viser vi verden at vi tror
på den korsfestede Jesus Kristus.
Vi vil ikke vite av noe annet enn
vår Herre Jesus Kristus og Ham korsfestet.
Han er vår frelse, vår salighet, vår fred.
Han er den eneste som kan redde oss fra undergang og fortapelse
i den store, rettferdige og forferdelige dom.
Derfor mottar vi Kristus i nattverden, eucharistien, i kommunionen,
når brødet brytes og begeret løftes.
Vi sier som de første kristne generasjoner i Romerriket skrev på sine gravsteiner:
«Ave crux, spes unica mea!» -
«Vær hilset, kors, mitt eneste håp!»
Vi bøyer kne i tilbedelse.
Vi roper etter nåde.
Vi tigger om tilgivelse.
Vi søker frelse.
Vi ber om barmhjertighet.
For bare i Ham på korset
er livet levelig
og døden utholdelig.
«Ave crux, spes unica mea!» -
«Vær hilset, kors, mitt eneste håp!»
