«GUD ER DØD.»

 

Av Terje Tønnessen, prest og forfatter.

- sa den tyske filosofen Friedrich Nietzsche (1844-1900).

 

Gud er død.

Sier biologer, geologer, zoologer.

 

Gud er død.

Sier leger, jurister, sosiologer, psykologer.

 

Gud er død.

Sier lastebilsjåfører, snekkere, elektrikere,

rørleggere, soldater, studenter.

 

Gud er død.

Sier diplomater, statsråder,

parlamentarikere, byråkrater.

 

Gud er død.

Sier humanister, sekularister, ateister.

 

Gud er død.

Sier redaktører, journalister, skribenter.

 

Hva sier jeg til det?

 

Først blir jeg taus.

Så trist.

 

Så faller jeg på kne.

I bønn.

 

Jeg vet godt at vitenskapelige bevis

og forskningsmessig dokumentasjon

er vanskelig, ja, umulig å legge fram

– fra begge sider.

 

Men så – mens jeg kneler –

hører jeg lyden av lovsang,

av folk som tilber.

 

Jeg ser løftede hender,

barn som smiler,

oldeforeldre som jubler,

ungdommer som lovpriser,

ektepar som omfavner hverandre.

 

Jeg ser fjell og bølger

og fjorder og blomster og dyr

og fugler og trær og bittesmå insekter

i tilbedelsesmodus.

 

Det føles som jeg er i nådens oase,

i forsoningens akuttmottak,

i tilgivelsens hvilesone,

i frelsens blomstereng –

 

omgitt av Lyset og Livet

og Kjærligheten og Sannheten

og Nåden som var og som er og som blir:

 

«Å, dyp av rikdom og visdom og

kunnskap hos Gud!

Hvor uransakelige Hans dommer er,

hvor ufattelige Hans veier! (...)

Fra Ham og ved Ham og til Ham

er alle ting.

Ham være ære i evighet! Amen.»

(Romerbrevet 11,33ff)

 

Kjære Friedrich Nietzsche,

vi skulle ha snakket sammen,

du og jeg ...