Katedraler, kirker, kapeller og klostre

Av Terje Tønnessen, prest og forfatter.

Det kryr av katedraler, menighetshus,

klostre, kapeller, bedehus, kirker,

retreat-sentre, bispepalasser

på planeten jorden.

De er praktiske og funksjonelle

– uten tvil! –

men strengt tatt unødvendige.

Det er komfortabelt å sitte avslappet

på en stol eller kirkebenk –

men det er ikke akkurat det Jesus

har bedt oss om:

”Vær selv levende steiner

som bygges opp

til et åndelig tempel!

Bli et hellig presteskap

og bær fram åndelige offer,

som Gud tar imot med glede

ved Jesus Kristus.”

(1 Peters brev 2,5)

Mange er så vanemessig, sosialt

og rituelt knyttet til et bestemt bygg

at man tror det er der kristenlivet

i det vesentlige skal utfoldes.

Men det er ikke katedralen, kirken

eller kapellet som er templet –

det er den enkelte kristne.

Kirken er ikke et hus.

Kirken er et folk.

”Kirketid” er 24 timer i døgnet –

hele uken!

Som levende bygningsmaterialer

er Kristus-etterfølgerne et åndelig tempel.

Vi kan være i ørkenen, slummen,

savannene, urskogen, fotballplassen,

båten, flyet, bilen – og bære fram

åndelige offer ved Jesus Kristus.

Å være kristen er ikke (bare!?)

vanemessig, sosialt og seremonielt

å være i et bestemt bygg

en time eller to hver søndag.

Å være kristen er å følge, bekjenne,

lovprise Kristus.

Alltid.

Overalt.

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred. Amen.